Det Feminine og Det Maskuline

Leserinnlegg av Liv Roksand

Hvorfor finnes det så mange todelinger?
Kan de knyttes til det feminine og det maskuline?

Vi har to armer, to bein, to øyne, to ører, to lepper, to skuldre, to pupper, to lunger, to nyrer, to slags muskler, to slags ledd, hjertet er delt i to og har to kretsløp, nesa, hjernen og rompa er delt i to.

Det finnes dag og natt, lys og mørke, varmt og kaldt, høyre og venstre, opp og ned, foran og bak, liv og død.

I fysikk finnes positiv og negativ ladning, tiltrekning og frastøting; to krefter virker inni celler og to krefter virker utenfor cellene. Det finnes motstand eller friksjon i all bevegelse, aksjon og motreaksjon, bølgene har faser og motfaser, genmaterialet i DNA-molekylet opptrer i par, elektronene er parvise osv. osv.

Hvorfor er det slik?
Ja, hvem vet?

Det man i hvert fall kan si, er at det ser ut som et mønster, et enkelt mønster med utallige varianter. Et nærliggende spørsmål er da: Kan de knyttes til det feminine og det maskuline som en symbolsk struktur i livet?

Balanse

De to delene hører sammen, forholder seg til hverandre på en eller annen måte. Man vet ikke hva det ene er uten det andre. Eller de kan være som to sider av samme sak. Noen kalles par, andre kalles forskjeller, motsetninger, polariteter, dikotomier, dualismer, yin & yang, paradokser eller tvetydigheter.

Et begrep som ser ut til å være like utbredt som todelinger, er balanse. Det brukes i veldig mange sammenhenger, enten det gjelder økonomi, politikk, trening, kosthold, helse, likestilling osv. Det kan virke som om det anses som selvfølgelig at ting skal være i balanse eller at man streber etter det.

Hva vil det si at noe er i balanse?

Balanse innebærer to deler eller to sider som forholder seg til hverandre. Delene er ikke nødvendigvis like, men det at de har lik verdi eller er like viktige er avgjørende for at de oppfattes som balanserte. Todelinger og balanse er altså fenomener som opptrer sammen.

Homeostasis

Kanskje betraktes balanse som noe selvfølgelig fordi balanse finnes i kroppen. Det er dagligdags. Vi har balanseorganer som sørger for at balanse kontinuerlig opprettholdes. Homeostasis er begrepet som brukes i fysiologi. Organismen veksler mellom aktivitet og ro, utadrettet og innadrettet virksomhet og er i stand til å regulere sitt indre miljø i forhold til ytre stimuli slik at balanse opprettholdes konstant. Det skjer mer eller mindre av seg selv, uten at man tenker noe særlig over det. Bare det å stå og gå krever balanse. Kontinuerlig oppstår bevegelse fra balanse til ubalanse og igjen til balanse.

Fordi to forskjellige kjønnsceller må til for å skape et nytt menneske, har både østlige og vestlige filosofiske tradisjoner forstått det feminine og det maskuline som modell for en struktur eller prinsipp livet er bygget opp av. Det feminine har blant annet blitt knyttet til natur, det ubevisste og det åpne og det maskuline blant annet til kultur, det bevisste og det lukkede. Dette har blitt kalt dikotomitenkning eller yin/yang – tenkning. Det kroppslige symboliserer motsetningsparene som uttrykk for et mønster om samspill.

I feminismen har denne tenkningen blitt kritisert for å være foreldet. Det hevdes at det har ført til sementering av kjønnsrollene ut fra biologiske funksjoner. På grunn av tilknytningen til natur og kropp har kvinner blitt mer eller mindre lenket til visse funksjoner også sosialt som har ført til en underordnet posisjon samfunnsmessig. Dette har til dels gitt rigide og ufrie kjønnsroller, noe feminismen har bidratt til å løsne på.

Men det ligger ikke kun ufrihet og underordning i reproduksjon og omsorg. Det ligger heller ikke kun frihet og dominans i menns samfunnsmessige rolle. Det ensidige fokuset på kvinner som underordnet menn, har resultert i at menns ufrihet og underordning har vært en blind flekk, noe som har blitt mer synlig de siste årene, der menns problemer stadig har fått større oppmerksomhet.

For hvis det er slik at motsetninger forholder seg til hverandre og fungerer i balanse, skulle man tro at kjønnsrollene også fungerer i balanse. Makt er ikke kun samfunnsmakt og åpenbar makt. Det ligger stor makt – etter mitt syn – større og viktigere makt i reproduksjon og omsorg. En mer subtil makt-type som kvinner har hatt og fortsatt har i større grad enn menn.

Slik jeg ser det og ut fra et balanseperspektiv, dominerer menn og kvinner hverandre, men på forskjellige områder og på forskjellige måter. De inngår i en maktbalanse, holder hverandre i sjakk, så å si. Kjønnsrollene er doble. Det hele er tvetydig. Kjønnene har fordeler og ulemper på ulike områder. Menn har fordeler der kvinner har ulemper og omvendt. Selvsagt i ulike grader og variasjoner.

Balanse som drivkraft?

Hvorfor todelinger og balanse ser ut til å være grunnleggende i livet, er umulig å svare på. Livet er antagelig bare sånn innrettet. Det er tydelig at det har en funksjon, ikke bare i reproduksjon, der to forskjellige celler skaper et nytt menneske, men andre typer forskjeller fungerer antagelig etter samme mønster. Motsetninger og forskjeller finnes jo overalt, også innad i hvert enkelt menneske, og de samspiller.

Endringer skjer hele tida, så balanse betyr ikke statiskhet. Balanse behøver heller ikke å være ensbetydende med rigide kjønnsroller. Dynamikken i forholdet mellom de to delene som balanserer, skaper spenning. Til stadighet oppstår kriser og konflikter som kan føre til splittelse av de to delene som igjen kan bli til en ny balanse – slik dialektikk beskrives ved at tese og antitese kan skape syntese. Noe skjer i forholdet mellom dem. Utvikling kan det kalles, noe nytt kommer fram ut av sammenstøtet mellom motsetningene.

Motsetninger har en funksjon ved å balansere hverandre ut, gi samspill, samarbeid, inspirasjon og utvikling. Og det motsatte. De er både konstruktive og destruktive.

Jeg mener det er verdt å lytte til filosofenes forståelse av motsetninger og det feminine og det maskuline som et mønster i tilværelsen som drives av balanse. En slik forståelse som basis kan romme begge kjønns makt, underordning og endring i likestillingsarbeidet.

Hvorfor finnes det så mange todelinger? Kan de knyttes til det feminine og det maskuline? Juni 2025.

Les videre om blant annet; komplementær dualisme