Artikkel om kjønnsforskjeller fra Rockwool Fonden DK.
Nye tall fra Danmark viser at gutter og menn gjennom livet stiller svakere enn jenter og kvinner på de fleste områder – fra fødsel, skole og helse til familieliv og levealder. Kun på arbeidsmarkedet har menn et lite overtak. Funnene reiser viktige spørsmål om likestilling, utdanningspolitikk og samfunnets evne til å fange opp guttenes utfordringer.
Gutter og menn faller etter – gjennom hele livet
Fra fødsel til grav: Nye data fra Danmark avdekker en tydelig skjevhet i livsløpet mellom kjønnene. Av 23 sentrale livsbegivenheter, kommer gutter og menn signifikant bedre ut enn jenter og kvinner i bare tre – hvorav to er relatert til arbeidsmarkedet.
Dette omfattende kunnskapsgrunnlaget, basert på objektive registre fra Danmarks Statistik og andre offentlige kilder, viser at jenter og kvinner i stor grad har overtaket innen områder som utdanning, psykisk helse og familieliv – fra spedbarnsalder til alderdom. Bare på arbeidsinntekt og yrkesdeltakelse holder menn stand, men selv her nyanseres bildet.
En skjevhet som starter ved fødselen
Forskjellene begynner allerede ved fødselen. Gutter får sjeldnere toppscore på jordmorens APGAR-vurdering og legges oftere inn på nyfødtavdelinger. Allerede i barnehagealder viser de svakere språkferdigheter enn jenter. I barneskolen får gutter dårligere karakterer, og det er særlig i dansk at jentene trekker ifra.
Selv om gutter i 3. klasse gjør det litt bedre enn jenter i matematikk, forsvinner dette forspranget i høyere klassetrinn. I stedet viser dataene at guttene i større grad mottar spesialundervisning, fritas fra eksamener, og oftere får psykiatriske diagnoser før de forlater grunnskolen. Som 17- og 18-åringer er de også oftere utenfor utdanning og arbeid.
Utdanningssystemet som skjevfordeler
Denne utdanningsforskjellen har konsekvenser. For eksempel vil høyere karakterkrav i videregående skole eller ved universitetsopptak uforholdsmessig ramme gutter. Dersom karakterkravet til videregående økes, viser analyser at andelen gutter vil falle fra 47 til 43 prosent.
Utdanning gir ofte nøkkelen til et lengre og sunnere liv, med bedre jobbutsikter og høyere inntekt. Når gutter faller utenfor her, har det ikke bare konsekvenser for individet – det påvirker hele samfunnets bærekraft og økonomi.
Menn betaler dyrere for ensomhet
Menn rammes også hardere enn kvinner av å være alene. En mann som er enslig i 40-årsalderen tjener i snitt 96.000 kroner mindre* i året som 54-åring enn en ikke-enslig mann – en dramatisk kontrast til kvinner, hvor forskjellen er kun 7.000 kroner. Samtidig øker risikoen for tidlig død betraktelig.
Forskjellen i dødelighet mellom menn og kvinner forsterkes når man også tar hensyn til lav utdanning og lav inntekt. Dette forsterker et mønster der enkelte menn står i et livsløp preget av sosial isolasjon, lav inntekt, svak helse – og høyere dødsrisiko.
* 100 DKR tilsvarer ca 150 NRK
Arbeidsmarkedet: Menns siste bastion – men ikke for alle
Det er særlig på ett område menn fortsatt har overtaket: De tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner og er oftere i jobb. Men også her finnes viktige nyanser. Blant de 20 prosent med lavest lønn er det faktisk kvinner som i gjennomsnitt tjener mer enn menn. Menns inntekter er med andre ord mer spredt, med større ulikheter innen gruppen.
Polarisering og fremtidsrisiko
Kjønnsforskjeller er ikke bare en personlig utfordring, men en samfunnsmessig risiko. Forskning viser at unge kvinner og menn ideologisk trekker i ulik retning: Kvinner har i økende grad blitt mer venstreorienterte, mens menn er mer tilbøyelige til å støtte populistiske bevegelser. En betydelig andel unge menn i USA mener likestilling er et nullsumspill, hvor kvinners fremgang går på bekostning av dem selv.
Slike holdninger knyttes til samfunn som ikke i tilstrekkelig grad adresserer menns utfordringer innen utdanning, helse og familiedannelse. Det danske datamaterialet gir et klart varsko: For å styrke samfunnets helhet og sammenhengskraft må også gutters og menns reelle problemer tas på alvor.
Konklusjon: Tid for ny likestillingsdebatt
Dataene fra Danmark tegner et bilde som utfordrer den etablerte fortellingen om kjønn og likestilling. Kvinner har i løpet av de siste tiårene oppnådd betydelig fremgang, særlig innen utdanning og livskvalitet – men mange menn har ikke fulgt med i utviklingen.
Dette krever ikke mindre fokus på kvinners rettigheter, men mer balanse. En velferdsstat som ønsker å være bærekraftig, rettferdig og inkluderende, må rette innsatsen mot de grupper som faktisk faller utenfor – uansett kjønn.
Basert på registerdata fra Danmarks Statistik, Rockwool Fondens Forskningsenhed, og forskningsbidrag fra blant annet Skaksen (2023) og Reeves (2022).
Gutter og menn faller etter – gjennom hele livet – juni 2025
Les også:
Be First to Comment