Høringsinnspill til Barneloven
BALANSE har gått i gjennom forslaget til ny barnelov og vurdert dette opp mot formuleringer i mandatet til barnelovsutvalget og i proposisjonen for lovforslaget. De uttrykte målsettinger er at ny barnelov skal likestille foreldre i større grad enn i dag og speile samfunnsutviklingen siste tiår hvor foreldre i dagens samfunn i stor grad fremstår som likestilte frem til samlivsbrudd. En annen målsetting som har blitt kommunisert er at «Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet.»
BALANSE mener at forslag til ny barnelov hverken tilfredsstiller det mandat Barnelovutvalget i sin tid ble gitt eller proposisjon 117L om å utforme en mer tidsriktig lov som i større grad likestiller foreldre enn i dag og ivaretar barnets beste. Forslag til ny barnelov burde derfor forkastes i sin helhet og sendes tilbake for ny utarbeidelse slik at den er i samsvar med proposisjonens mandat.
Vi vil her kort grunngi hovedårsaken til vår konklusjon.
Forslag til ny barnelov innfører nye begreper og ansvarsnivåer, men den største svakheten ved dagens barnelov videreføres prinsipielt videre i nytt lovforslag uten noen bedringer. Det nye lovforslaget innfører hverken et utgangspunkt eller en hovedregel der foreldre ikke greier å bli enige etter samlivsbrudd. Det er viktig å merke seg at det er store prinsipielle forskjeller på «utgangspunkt» og «hovedregel».
BALANSE mener et utgangspunkt i loven er et absolutt minimum for å sikre at barnets beste i størst mulig grad ivaretas etter samlivsbrudd. Slik det nye lovforslaget er utformet videreføres dagens praksis hvor foreldre som ikke greier å bli enige etterlates i en rettsløs tilstand frem til retten har tatt en avgjørelse.
Der foreldrene greier å komme til enighet er dette derimot ikke et problem, men i disse tilfellene havner man sjelden i rettssystemet, og har med det også liten bruk for lovverket.
Kort oppsummert kan man si at dagens barnelov i all hovedsak bare fungerer for de som ikke trenger den.
Der foreldre derimot ikke klarer å bli enige etter samlivsbrudd kan det fort gå minst ett år før retten har kommet til en avgjørelse, og i mellomtiden vil en av foreldrene i svært mange tilfeller ha tatt seg til rette og utført selvtekt med handlinger som er i strid med den andre forelderens ønsker og meninger om hva som er barnets beste.
Så lenge retten vurderer omsorgskompetansen til den som utfører selvtekten som tilstrekkelig vil rettens betydelige vektlegging av «status quo» argumentet ofte resultere i at den som utfører selvtekten blir belønnet med å vinne makten og aleneomsorgen for barnet uavhengig av om denne forelderen blir vurdert som den forelderen som har best omsorgskompetanse.
Det er også dokumentert at foreldre som fremmedgjør barnet fra den andre og tiltar seg eneomsorg, for eksempel i gjennom selvtekt, i større grad har manglende omsorgsevne og utsetter barn for dokumentert vold og mishandling.
Forslag til ny barnelov viderefører dermed en praksis som gir en økt fare for at barn av foreldre som ikke greier å bli enige etter samlivsbrudd ender med å tilbringe mest eller kun tid med den minst egnede forelderen.
DETTE ER IKKE TIL BARNETS BESTE!
BALANSE mener derfor at et tydelig utgangspunkt i loven som har delt bosted som utgangspunkt er et absolutt minimum for å i størst mulig grad sikre barnets kontakt med begge foreldre og at barnet ender hos den forelderen med størst omsorgskompetanse i de tilfellene der foreldrene ikke greier å bli enige og må dømme at barnet skal bo hos en av foreldrene.
I tillegg må selvtekt gjøres straffbart ihht §261 i straffeloven. En slik ending i straffeloven kombinert med en tydelig formulering som gir et tydelig utgangspunkt i loven vil i stor grad fjerne dagens muligheter for selvtekt og de skadelige konsekvenser dette har for barna som blir utsatt for dette.
Samtidig viser en rekke forskjellige forskningsprosjekter de siste årene at delt bosted med tilnærmet lik botid hos begge gir den beste utviklingen hos de aller fleste barn og med det er den beste løsningen for barn flest. At barnet skal bo hos begge burde derfor ikke bare være et utgangspunkt i loven, men også hovedregelen.
TAKK!
Høringsinnspill til Barneloven 05.05.2025
Potensielle spørsmål fra familiekomiteen:
- Kan dere si mere om forskjellene på utgangspunkt og hovedregel?
- Kan dere si noe mer om den undersøkelsen dere henviser til i høringsinnspillet som viser stort sprik mellom hvordan saker dømmes i forskjellige tingretter rundt om i landet?
- Dere har her i all hovedsak snakket om mulighetene for selvtekt som den største svakheten i det nye forslaget i ny barnelov. Er det andre faktorer dere mener vil bidra betydelig til å senke konfliknivået og bedre barns situasjon etter samlivbrudd mellom foreldrene?
Skjevdelingen av aleneomsorg for barna har vært fastlåst på 90/10 i favør av mor siden 1976. Lucy Smith påpekte dette forholdet i forbindelse med en rapport som dannet opptakten til hennes doktoravhandling.
Mor kan ikke være best egnet i 90 prosent av tilfellene.
Slik nytt lovforslag er utformet videreføres dagens praksis hvor foreldrene etterlates i en rettsløs tilstand etter samlivsbrudd der de ikke greier å bli enige.
oppsummere bakgrunnen for å komme til denne drastiske konklusjonen:
§1-5 i kapittel 1 og § 6-1 i kapittel 6 om foreldreansvaret står i direkte konflikt med hverandre. Dagens lov som automatisk gir begge foreldre
Høringsinnspill fra Balanse til Barne- og familiedepartementet om prop. 117 L (2024-2025), Lov om barn og foreldre (barnelova), forslag til ny barnelov. Det understrekes at 8000 tegn på langt nær er nok for å komme med utdypende innspill til de endringer vi mener er nødvendige, men henviser også til tidligere høringssvar til Høringsutkast av 18.06 om «Ny barnelov – Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd». Der forslaget til ny barnelov ikke er endret fra høringsutkastet vil innspillene fra høringsutkastet fortsatt være relevante.
Hvor barnet skal bo:
Nytt lovforslag innfører i § 7-2 «Daglig myndigheit» som et nytt begrep og § 7-3 formuleres det at «Den eller dei som har dagleg myndigheit for barnet, har rett til å ta avgjerd om kor i landet barnet skal bu. Der begge foreldre har dagleg myndigheit, må dei bli einige om slik flytting.» ..
Samtidig i § 7-1, så beholdes i stor grad dagens formulering om at der foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo «avgjer retten om barnet skal bu hos begge eller hos ein av dei.»
Dette fremstår som motstridende og gjør forslag til ny barnelov potensielt enda mer uklar enn dagens barnelov og gir et minst like stort rom for at personlige preferanser vil farge kjennelsen hos den som tar den rettslige avgjørelsen.
Resultatene av en pågående omfattende undersøkelse av avgitte kjennelser i foreldrekonflikter viser at det er store variasjoner av hvordan det dømmes fra tingrett til tingrett og at ‘barnets beste’ i dag i stor grad avgjøres av tilfeldigheter avhengig av hvilken tingrett som behandler saken.
Slik forslaget til den nye barneloven er utformet fremstår dette rommet for å dømme basert på personlige preferanser enda større enn i dag og vil være en enda større trussel mot barns rettssikkerhet enn det dagens barnelov allerede er.
Enda mer alvorlig er det at forslag til ny barnelov viderefører dagens barnelov som ved samlivsbrudd der foreldrene ikke greier å bli enige opphever en rettstilstand uten å innføre en ny før retten har kommet med en beslutning.
Er forelderen som utfører selvtekt alltid den beste omsorgspersonen?
I praksis er forslaget til ny barnelov en forverring av dagens barnelov der dagens rettspraksis i stor grad lar selvtekt fungere som første rettsinstans der foreldrene ikke greier å bli enige. Bakgrunnen for denne påstanden er at den som utfører selvtekt i stor grad blir belønnet med å vinne makten over barnet grunnet vektlegging av «status quo» argumentet uavhengig av om den som har utført selvtekten blir vurdert som den mest skikkede forelder.
En av de store konflikdriverne i dagens barnelov blir altså videreført i forslag til ny barnelov, stikk i strid med intensjonene om at den nye barneloven skal senke konfliktnivået sammenlignet med i dag. Risikoen for at en betydelig andel av de som bestemmer seg for å utføre selvtekt ikke nødvendigvis heller er den beste omsorgspersonen må sies å være betydelig, med de konsekvenser dette kan få for barnets oppvekst.
En lov som initierer selvtekt og økt konfliktnivå er ikke til barnets beste!
Barneloven synes å være den eneste som aktivt opphever en rettstilstand i en gitt situasjon uten å erstatte den med en ny når man mest trenger det. Det vil si der foreldrene ikke greier å komme til enighet. I stedet for å innføre en ny rettstilstand innfører man noe som for mange av de som blir utsatt for dette mer ligner på anarki.
Der foreldrene greier å komme til enighet er dette derimot ikke et problem, men i disse tilfellene havner man sjelden i rettssystemet, og har med det også liten bruk for lovverket.
Kort oppsummert kan man si at dagens barnelov i all hovedsak bare fungerer for de som ikke trenger den.
Selvtekt er en kraftig driver for eskalering av konfliktnivå, og med det vil en videreføring av en uavklart rettstilstand etter samlivsbrudd, slik forslaget til ny barnelov legger opp til, også videreføre det høye antallet høykonfliktsaker i foreldrekonflikter etter samlivsbrudd som vi ser dagens barnelov har resultert i.
BALANSE mener derfor at ny barnelov må ha som utgangspunkt i loven en tydelig formulering som likestiller foreldrene frem til en eventuell rettslig avgjørelse i de tilfeller der foreldrene ikke greier å bli enige.
I tillegg bør man sikre seg mot selvtekt ved å gjøre dette straffbart ihht §261 i straffeloven. En slik ending i straffeloven kombinert med en tydelig formulering som gir et tydelig utgangspunkt i loven vil i stor grad fjerne dagens muligheter for selvtekt og de skadelige konsekvenser dette har for barna som blir utsatt for dette.
Samværssabotasje/samværshindring:
Departementet har valgt å ikke inkludere disse begreper eller liknende i lovteksten. En formulering om at retten kan ta en midlertidig avgjørelse der «…der det er ein vesentleg reduksjon i samværet samanlikna med det som er avtalt, fastsett eller praktisert» er ikke tilstrekkelig for å sikre barnets rett til kontakt med begge sine foreldre og «ein vesentlig reduksjon» i samværet fremstår som lite konkret og lite egnet som eneste virkemiddel for å begrense dagens omfang av samværssabotasje og er ikke til barnets beste.
En barnelov som ikke i størst mulig grad sikrer barnet kontakt med minst en forelder med tilfredsstillende omsorgskompetanse er ikke til barnets beste.
Barnebidrag:
Både tidligere Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad og NAV direktør Hans Christian Holte har ønsket tydeliggjøringer i barneloven vedrørende barnebidrag velkommen. Forslag til ny barnelov har ingen slike og med det er de økonomiske insentivene for utøvelse av samværssabotasje beholdt i forslaget til ny barnelov og er sammen med selvtekt og samværssabotasje med på å opprettholde det store konfliktnivået man har i dag i mange foreldrekonflikter.
En barnelov som gir insentiver til å begrense kontakt med en av foreldrene er ikke til barnets beste.
Oppsummering:
De tiltak som kunne bedret rettsikkerheten til barn som i dag ender hos den minst kompetente omsorgspersonen uten kontakt med den andre forelderen er tilnærmet i sin helhet unnlatt i forslag til ny barnelov. Dette gjelder både likestilling av foreldrene som utgangspunkt i loven til retten har bestemt noe annet, sanksjonsmuligheter mot samværssabotasje og bidragsregler som gir økonomiske insentiver til å forsøke å tilrane seg mest mulig tid med barnet uavhengig av om dette er barnets beste eller ikke.
En av målsettingene uttrykt i mandatet til Barnelovutvalget var at «Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet.» BALANSE sin vurdering er at graden av måloppnåelse på dette punktet er svært liten. Loven fremstår ikke som klar, hverken i språk rent juridisk, med mangelen på et utgangspunkt i loven der foreldrene ikke greier å bli enige som det grelleste eksempelet.
BALANSE mener derfor at forslag til ny barnelov ikke tilfredsstiller det mandat Barnelovutvalget i sin tid ble gitt om å utforme en mer tidsriktig lov som i større grad likestiller foreldre enn i dag og ivaretar barnets beste. Forslag til ny barnelov burde derfor forkastes i sin helhet og sendes tilbake for ny utarbeidelse slik at den er i samsvar med proposisjonens mandat.
Høringsinnspill til Barneloven 05.05.2025:
Stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger
Les også:
Be First to Comment