MAGIC MEN – Strippeshow i et Likestillingsperspektiv

Av Arne Børke

Denne våren har strippeshowet «MAGIC MEN» kommet til Norge, og i en rekke byer vil kvinner få anledning til å oppleve showet som er sett av over en million. Fredag 25. april gjestet de Oslo Spektrum, og tilfeldighetene skulle ha det til at det dukket opp en mulighet til å skaffe seg en billett til Oslo Spektrum, og den muligheten lot jeg ikke gå fra meg. Showet var utsolgt, og av 6000 plasser i Oslo Spektrum var jeg en av svært få menn som gjestet dette arrangementet.

Som en person godt over snittet interessert i likestilling har jeg fått med meg at det har vært en debatt i forkant, først fra Ørjan Greiff Johnsen, med en utfordring til Kvinnegruppa Ottar, før et svar kom fra Sara Mauland fra nevnte organisasjon.

Strippeshow i et Likestillingsperspektiv

Sara Mauland skrev i sitt tilsvar til Ørjan Greiff Johnsen at Kvinnegruppa Ottar skulle mobilisere og børste støv av gamle plakater. Da mitt følge med tre kvinner og meg selv ankom godt etter at dørene åpnet og en times tid før showet startet var det lite å se til hverken aksjonister eller plakater. Ei heller etter vi kom ut av dørene etter at showet var slutt. Så den lovede mobiliseringen så jeg lite til, med forbehold om at noen med plakater slang innom foran dørene rett før de ble lukket. I så fall var ikke det heller store mobiliseringen i mine øyne.

SHOWTIME!

Vel inne og på plass på stolene med en relativt god plassering mot scenen hadde jeg med en time igjen til showet startet god tid til å observere det kvinnelige publikummet som strømmet inn.

Hva slags kvinner er det som bestemmer seg for å bruke 1000 kroner på en billett for å se på menn ta av seg klærne med buktende bevegelser i takt til høy musikk?

Alle slags kvinner skulle det vise seg. Både alder, utseende og bekledning var tilstede i de fleste varianter med hovedvekt på alder fra midten av 20 årene til det jeg vil anslå midten av 50 årene. Jeg var altså av den eldre garde blant publikum, men en sjelden svale som mann. Man kunne observere en rekke utdrikningslag og også faktisk en kvinne i hijab, rosa sådan. Ellers kunne det fremstå som at jo nærmere man kom scenen, jo flere kunne man se med relativt utfordrende antrekk blant publikum.

Så var det showtime, og det manglet ikke på entusiasme fra publikum. Etter introduksjon kom åtte veltrente menn ut på scenen med musikk dundrende ut av høyttalerne. Det ble fort til tider utfordrende å få med seg alt som skjedde på scenen på grunn av mobiltelefoner i været som filmet eller på grunn av alle som reiste seg fra stolene og lot seg rive med av det som skjedde på scenen. Til tider kunne man få en følelse av at man var på en konsert med et publikum med en betydelig lavere lavere alder enn det som faktisk var tilfelle.

Kvinnene stod i kø for å bli tatt opp på scenen for å få oppmerksomheten fra en av disse veltrente sterke menn som spilte etter hvert avkledde versjoner av cowboy, brannmann, commandosoldat eller lignende. Og uansett rolle som ble spilt var opptredenen svært stereotypisk maskulin og kvinnene ble stort sett alle svingt rundt av sterke mannfolk med store muskler i et tydelig dominansepreget skuespill.

Det er ingen tvil om at salen fylt til randen av 6000 kvinner satte stor pris på showet med en hemningsløs adferd med mye jubel, klapping, roping og dansing til eggende rytmer.

Og var det underholdende? Ja, jeg syntes det. Jeg koste meg med å se på flotte muskuløse kropper som showet til glede for en full sal av kvinner.

Underholdning eller strippeshow?

I forkant har jeg sett enkelte uttalelser om at dette ikke er stripping. Dette er show! Men personlig synes jeg dette er dårlige forsøk på å tåkelegge hva dette er og hvorfor man kommer for å se et slikt show. Danseteknisk og koreografisk holdt showet ikke den kvalitet det måtte gjort om man skulle sagt at man kom for å se på et show, ikke på menn med masse muskler som viser alt de har å vise frem. Med alle menn på scenen samtidig ble de tekniske svakhetene åpenbare hvor forsøkene på synkronisert dansing åpenbart hadde trengt betydelig mer trening før dette hadde vært skikkelig på plass.

Men hvem bryr seg om det? Kvinnene tilstede var åpenbart ikke møtt opp for å se teknisk finesse. Her var det seksuelle, med råskap, svette muskler og høy temperatur i fokus. Og ekstra høy ble jubelen når et par av gutta svingte sine relativt velutstyrte lem mellom beina med passende bevegelser. Og det gutta på scenen manglet i teknikk og samkjøring tok de igjen i entusiasme, sjarm og tilsynelatende ekte glede og ønske om å underholde. Men la oss kalle en spade for en spade. Dette var et strippeshow og lite annet, men et strippeshow slik kvinner flest vil ha det.

Kvinnelige strippere?

Men hadde det vært mulig å arrangere et arrangement som dette med kvinnelige strippere slik Johnsen setter spørsmålstegn ved?

Jeg tror ikke det, og av flere årsaker, men disse årsakene har utgangspunkt i det samme, nemlig forskjellene i hva vi i samfunnet tillater av oppførsel hos menn og kvinner. Hadde det blitt gjort forsøk på å arrangere et liknende arrangement hvor målgruppen var menn, så ville den negative oppmerksomheten trolig blitt svært stor, og denne negative oppmerksomheten alene ville skapt en skam og frykt for å bli hengt ut og bli stigmatisertgjort hos de som eventuelt ville vurdert å dra på et slikt show at det å fylle Oslo Spektrum med 6000 menn som skal se på et underholdende show med kvinner som stripper må være å betrakte som ren utopi.

Samtidig kan Hamar Arbeiderblad skrive en ensidig positiv artikkel (bak betalingsmur) om da gutta i Magic Men gjestet Hamar. Det skrives om at kropp og det seksuelle stod fullstendig sentralt,  og kvinner stiller villig opp for avisen for å bli fotografert og fortelle uten blygsel om hvor kult det er med et slikt arrangement og hvordan de håper å bli tatt opp på scenen for å oppleve nærkontakt med disse muskuløse, svette machomennene som i de fleste av opptredene spiller på stereotypiske mannsroller som cowboy, brannmann og soldat. At vi kommer til å se en tilsvarende positiv artikkel om menn som ser på kvinner som stripper anser jeg som lite sannsynlig.

Hva slags menn vil kvinner ha?

Mens det feministpolitiske korrekte landskapet gjerne preges av kritikk mot stereotypiske kjønnsroller med mannen som den store, sterke og dominante er det åpenbart at svært mange kvinner har et annet og mer tradisjonelt syn på hva de synes er attraktivt hos en mann. Mye tyder på at mange ønsker en mann som er sterk og bestemt og som kan beskytte dem å få dem til å føle seg trygg. Men han skal også ta initiativ, ikke være redd for å vise hva han liker og selvsikker nok til at han tør å være direkte. Og mye tyder på at  datingmarkedet fortsatt preges av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, noe som bekreftes av undersøkelser både i Sverige og Norge.

Samtidig oppleves det som lite politisk korrekt som kvinne å innrømme at man liker disse klassiske maskuline verdiene hos menn, og i media leser man stort sett kun om hvordan menn har et behov for å endre adferd og holdninger. Jeg savner en annerkjennelse av at mange kvinner faktisk liker at menn er menn! At noen typisk maskuline trekk hos oss menn faktisk blir regnet som attraktivt hos en stor gruppe kvinner. 

Kritikken mot stripping går ut på at dette skaper kroppspress, fremmer pornokultur og et urealistisk kroppsideal. Det bidrar til en seksualisering av kroppen og salg av kropp og sex.

Og som Mauland skriver, så er de noen av de mannekroppene som vises i showet til Magic Men uoppnåelig for de fleste og de selger en illusjon.

Det er denne illusjonen av menn Magic Men selger til sitt publikum, og kvinnen i salen elsker det!

“MAGIC MEN – Strippeshow i et Likestillingsperspektiv“

Usunne idealer.

Men på scenen var det samtidig enkelte som hadde fysiske symptomer som samsvarer med at de går, eller nylig har gått, på relativt kraftig prestasjonsfremmende stoffer.

At sunne, veltrente kropper viser seg frem i et show med stripping har jeg personlig ingen prinsipielle motforestillinger til. Hvis det derimot er slik at artister som de fra Magic Men føler at skadelige prestasjonsfremmende stoffer er nødvendig for å lykkes som stripper, så er det trist.

Men kroppspress rettet mot menn skapt av utøvere som tar prestasjonsfremmende stoffer er ikke forbeholdt å komme fra menn som kler av seg foran store samlinger med kvinner.  Dette finnes i overflod bare noen få tastetrykk unna. Nettet florerer med gutter og menn i alle aldre som fremmer et kroppsideal som for de aller fleste ikke er mulig uten skadelige prestasjonsfremmende stoffer. Og det er noe som fortjener et fokus, uavhengig av om det fremmes av strippere eller noen med en treningsprofil på sosiale medier.

Men, som også Mauland skriver. De som stripper, kvinner som menn, selger en illusjon. Men jeg velger å tro at de godt voksne kvinnene som var i salen i Oslo Spektrum er godt klar over at de kommer for å se nettopp det, en illusjon. La de fantasier man kanskje har, bli litt virkelighet i noen korte timer sammen med noen tusen andre likesinnede.

Og strippeshow er ikke den eneste illusjonen man møter når det gjelder hva man skal ha av forventninger til seg selv eller andre. Illusjoner møter vi rundt oss hele tiden. Fra reklamer overalt til filmer, TV-serier og sosiale medier. Og ikke minst er nesten enhver kategori av porno tilgjengelig kun noen få tastetrykk unna. Sammenlignet med alle de andre illusjoner som omslutter oss nesten kontinuerlig i det daglige liv tenker jeg betydningen av strippeshowene man kan finne i dag blir neglisjerbart. Og hvor går grensen for hva som eventuelt skal reguleres eller forbys? I et fritt samfunn blir det urealistisk å tro at vi skal kunne regulere eller forby alt som enkelte grupper mener er skadelig så lenge dette er aktiviteter hvor alle deltar med samtykke og ingen blir skadet eller misbrukt.

Doble standarder.

Fra et likestillingsperspektiv er det forskjellene på hva slags oppførsel vi tillater fra menn og kvinner i all hovedsak det jeg reflekterer over. Spriket i hva man mener om denne type aktiviteter vil alltid være stort hos både enkeltpersoner og grupperinger i samfunnet. Men når man ser på det store bildet fremstår forskjellene på hvordan man vurderer holdninger og handlinger basert på kjønn som strukturelle og til tider ubevisste.

Kan det hende at det bunner i mye av det samme som når det gjelder vold? Praktiske forsøk har vist at der folk kommer løpende til for å hjelpe en kvinne som blir utsatt for vold, så blir man stående å smile og le av en mann som utsettes for akkurat samme volden fra en kvinne. På mange områder i samfunnsdebatten blir mannen fremstilt ensidig som overgriper mens kvinnen tilnærmet automatisk blir sett på som et offer.

Disse forskjellene i oppfatning av menn og kvinners holdninger og handlinger er trolig med på å bremse den likestillingsutviklingen folk flest ønsker samtidig som det er lite fokus på disse forskjellene blant de som får komme til orde i likestillingsdebatten i etablerte medier.   

Og når det kommer til all den påvirkning vi blir utsatt for, både fra de etablerte og sosiale medier, så har jeg tidligere etterlyst et større fokus på positive rollemodeller. Svært sjelden ser jeg etablerte medier skriver om menns positive handlinger og påvirkning i samfunnet og alle de flotte mennene rundt i Norges land som gjør en positiv innsats i samfunnet ser lite av den annerkjennelsen de fortjener og som unge i dag hadde hatt sunt av å bli mer oppmerksomme på som potensielle gode forbilder.

Vi trenger et større fokus på menn med positive  bidrag til samfunnet, og når man kan skrive så positivt om kvinner som går på strippeshow burde også terskelen for å kunne skrive positivt om menn være lavere enn den er i dag.

Og så håper jeg det at om det noen gang kommer et tilsvarende strippeshow av samme kvalitet som henvender seg til menn, så vil media fremstille dette like positivt som de har gjort med Magic Men.

Men jeg tviler…

MAGIC MEN – Strippeshow i et Likestillingsperspektiv – april 2025